Kort referat fra møtet NVE og EIDSIVA holdt på Tolga 06.05.2013
ws

Skriv ut denne siden

ws
ws

ws

På møtet informerte først NVE kort om videre prosess i saken. Deretter informerte Eidsiva, Eidsiva Nett og Røros E-verk om utbyggingsplanene for kraftverk og linjeoppgradering.
Status nå er at det er utarbeidet konsekvensutredninger på alle temaområdene som ble fastsatt i forkant/ planprogrammet. Dette er bla utredninger om hvilke konsekvenser en ev. kraftutbygging vil ha for fisk, fisketurisme, landskap, kommunal økonomi, grunnvann, lokalklima osv. Med utgangspunkt i dette har nå Eidsiva utarbeidet og levert en konsesjon for 4 utbyggingsalternativ av Glåma gjennom Tolga.
Det videre i prosessen er at Eidivas søknad(er) og alle KUèr (KU = konsekvensutredning) nå er lagt ut til offentlig høring av NVE. Høringsfristen er satt til 10.08.13. Jf. NVE kan alle innen dette kan komme med synspunkter og høringsuttalelser til søknaden og konsekvensutredningene. Tolga kommune - dvs. kommunestyret har en noe forlenget høringsfrist som er satt til 20.09.13.
Tolga kommunestyre skal forøvrig fatte sitt vedtak til saken / gi sin høringsuttalelse i kommunestyremøte den 19.09.13.
NVE vil i sin behandling på den ene siden ta stilling til bla forhold som nasjonale mål om fornybar energi, lokale inntekter, og sikring av el. forsyning, samt naturmangfold, landskap og avbøtende tiltak m.m. på den andre siden.
NVE vil trolig ha sin innstilling klar i løpet av 2014 – 2015. Når denne er ferdig går saken til Olje og Energidepartementet til endelig avgjørelse og vedtak.
Hvis ja her, forventer Eidsiva en byggestart i 2017, og et anlegg som er klart til produksjon i 2020. For utbygger en svært viktig dato 31.12.2020. Da går nemlig dagens ordning med el.sertifikater ut. Dvs at dersom Eidsiva ikke har fått anlegget klart til produksjon innen denne dato, kan de gå glipp av refusjoner som dagens sertifikatordning legger til rette for.
De 4 alternativene som Eidsiva nå søker om konsesjon for har et produksjonspotensial på 199 gwh på største utbygging, 151 gwh på minste utbygging.
Samlet utbyggingskostnad – avh. av utbyggingsalternativ, ligger mellom 907 – 750 mill. Av dette antyder Eidsiva at 100 mill kan være et regionalt omsetningspotensial i anleggsperioden.
Vannføring i Glåma på utbyggningsstrekningen er i konsesjonssøknaden satt til 5 m³/ sek på vinter, og 12 m³/sek på sommer. Dvs. en betydelig reduksjon i vannmengde det meste av året. «Sommer» er videre i søknaden satt til 01. mai – 15. september.
ws
Kommunale årlige inntekter som følge av utbygging er av Eidsiva nå skissert til ca. 6,0 mill – 4,2 mill. Avh. av størrelsen på det som bygges ut.
Utbygger prioriterer i sin søknad alternativ 3A og 3B – dvs . de største og mest naturødeleggende alternativene.
I samme konsesjonssøknad ønsker Røros E-verk og Eidsiva Nett også å oppgradere deler av linjenettet i Nord Østerdal – bla. gjennom Tolga, fra 66 kv til 132 kv (kv = kilovolt). Denne søknaden må klart sees i sammenheng med Eidivas kraftutbyggingssøknad. Begrunnelsen er produksjonsunderskudd mellom Savalen og Røros på vinteren, + ønske om økt forsyningssikkerhet.
Aktuelle konsekvenser knyttet til dette er bredere ledningsgate, høyere master, og endret spenningsfelt rundt eksisterende og aktuelle luftstrekk.
Det er også planlagt ny trafostasjon nord for Heskestø ved nevnte linje- og kraftutbygging.
Glåmas Venner gjentar avslutningsvis NVE`s oppfordring til alle å komme med synspunkter og kommentarer til de omsøkte tiltakene. Vi gjentar også fristen for dette – 10.08.13. Alle merknader og synspunkter sendes skriftlig til:
NVE, konsesjonsavdelingen, boks 5091 Majorstua, 0301 OSLO
ws
--------------------o0o--------------------
ws
Etter Glåmas Venners vurdering vil en utbygging av Glåma gjennom Tolga ha store negative konsekvenser. Både NVE og utbygger erkjenner at det er usikkerhet knyttet til konsekvensutredningene og hva som vil være de faktiske konsekvenser både på kort og lang sikt. De avbøtende tiltak som foreslås er enten ikke utprøvd i Norge, eller så har de dårlige referanser. Dvs. at en utbygging på mange viktige områder vil bli et eksperiment.
Kan eller bør en ofre eller sette på spill det en har i dag for en årlig kommunal inntektsøkning på 6 – 4, 2 mill. ? Dette utgjør heller ikke mer enn 4 – 6 % av dagens kommunebudsjett.
Via undersøkelser har det vist seg at omsetningen i forbindelse med fiske og friluftsliv knyttet til Glåma er klart stigende , og på sikt kan dette gi større utbytte enn den årlige inntekt en utbygging er stipulert til å gi.
Har en utbygging først skjedd, så er det ikke noen retur ut av dette. Støtt derfor saken om bevaring av Glåma slik den er i dag. Da vet man i hvert fall hva man fortsatt har for ettertid.
ws
ws

Glåmas Venner
ws
ws
<< tilbake til forrige side